Norge er et av verdens beste land å bo i. Her er vi, i følge undersøkelser, lykkelige, likestilte og rike. Vi bor i et velferdssamfunn mange misunner oss.
Jeg bor i Norge, jeg har mann, barn, hus, bil og jobb. Jeg har penger nok til det jeg trenger. Jeg har venner og familie jeg er glad i, og som forhåpentligvis er glade i meg. De sjønneste unger smiler mot meg og gir meg klemmer og koser. Jeg har en mann som stiller opp og er min beste venn.
Sola skinner og det går mot sommer. Lyse kvelder med barnelatter og lek. Varmen er på vei, og tykke vinterklær er byttet ut med shorts og t-skjorte.
Det henger noen litt mørke skyer på den blå himmelen utenfor vinduet mitt. De truer med å legge seg foran sola.
Slik føler jeg det er litt i hverdagen min også. Men det store spørsmålet blir, er det lov? Er det lov å være lei seg og litt missfornøyd når man tilsynelatende har det så bra? Er det lov å deppe i denne "lykkelige" tilværelsen, når så mange andre har det virkelig deprimerende? Det blir som en ekstra sky på himmelen, skyldfølelsen for at man er deppa i en lykkelig tilværelse.
Jeg gjør vel som jeg pleier, setter på meg smilet, nyter det av solen som titter frem, men registrerer de mørke skyen rundt...
(bilde lånt fra yr.no)
1 kommentar:
Godt skrevet! Og ikke minst gjenkjennelig...
Ja, det er lov. Det er viktig å erkjenne følelsene sine. Følelser sier ikke alltid sannheten, men de er reelle og skal tas på alvor. For å bearbeide følelser og innstemninger, må man først erkjenne dem. Så - er man misfornøyd eller lei seg, er det bedre å si det som det er. Så kan man heller se hva man gjør med følelsene.
Ha en god dag!
Hilsen Amélie
Legg inn en kommentar