sa disse nydelige rosene i blomsterbutikken i går... De er i den lekreste gammelrosa, og nesten til å spise opp. Og jeg kunne jo ikke skuffe dem, så de ble med meg hjem:-)
Vet ærlig talt ikke om noen leser bloggen min, men noen er det kanskje, og de har vel fått med seg at jeg har vært "borte" en stund. Nå vil jeg prøve å blogge litt igjen, men vet ikke helt hva bloggen vil handle om... For meg som var så glad i å skrive i min ungdom (uff, nå hørtes jeg gammel ut gitt!!) burde blogging være et supert middel for å få ut noe av det som vil skrives:-) Men jeg kjenner jeg er ute av trening... Mange år med fokus på studier og jobb, barn, hus og heim har stagnert skriveren i meg. Håper jeg kan få tid til å trene litt på dere.
Det som er sikket er at det blir ingen interiørblogg, ingen hobbyblogg, ingen familieblogg, fotoblogg osv, men en gooood blanding av alt dette.
Så må jeg vurdere hvor privat/anonym jeg skal være. Jeg berømmer de som skriver åpent om sitt og sine, uten å legge særlig skjul på hvem de er. Er ikke sikker på om jeg er helt der ennå. Så for nå er jeg E:-) hverken mer eller mindre. De "stakkars" barna mine, som jeg er så stolt av, blir muligens litt mindre anonyme, da jeg ofte ikke kan la være å legge inn bilder av mine største bragder. Er det en allright ting å gjøre mot barna sine? Mye å fundere på... Svarene kommer kanskje etterhvert.
Så får vi se hvor veien bringer meg denne gangen. Vi blogges!
1 kommentar:
Hei! Jeg følger med på bloggen din. Koselig lesning her. Selv legger jeg ut bilde av mine barn. Tenker at de forandrer seg så fort når de vokser at de blir ikke kjent igjen likevel. :-) Selv ønsker jeg heller ikke å bli gjenkjent så jeg skjuler ansiktet mitt. Hihi. PRkåt? Not!
Legg inn en kommentar